SKAL DU HA HOFTEPROTESE?
Et nedslitt hofteledd (artrose) gir smerter, dårlig funksjon og redusert livskvalitet. Man forsøker å behandle dette med øvelser, betennelsesdempende og eventuelt smertestillende tabletter før man vurderer å sette inn en protese. Generelt er det fornuftig å utsette en proteseoperasjon i det lengste fordi vi vet at alle proteser slites over tid og dermed kan løsne. Det er bare pasienten selv som kan avgjøre hvor invalidiserende plagene fra hofteleddet er blitt, og det legges derfor stor vekt på pasientens mening ved valg av operasjonstidspunkt. Det er viktig at pasienten har fått god muntlig og skriftlig informasjon og forstår hva en hofteproteseoperasjon innebærer før man tar valget om operasjon.
Artrose (slitasjegikt)
Hofteleddet består av en leddkule og en leddskål. For at leddet skal kunne bevege seg smertefritt og med minimal friksjon er leddflatene dekket med glatt, jevn brusk. Flere sykdommer kan ødelegge brusken slik at den slites ned og forsvinner. Dette kalles artrose eller slitasjegikt. I de fleste tilfeller er årsaken til slitasje av leddbrusken ukjent, men flere faktorer kan bidra til utviklingen av artrose, blant annet arv, alder, kjønn, skade, overvekt, medfødte hoftelidelser eller hoftelidelser i barneårene. I dag er det ikke mulig å erstatte nedslitt brusk med ny brusk i hofteleddet. Derfor må leddet erstattes med en protese. Både hoftekulen og hofteskålen erstattes av kunstige deler (hofteprotese).
Hva er en hofteprotese operasjon?
Ved en hofteproteseoperasjon skifter man ut det slitte hofteleddet med en protese. Det finnes mange forskjellige typer hofteproteser. Hofteprotesen består av en stamme, et leddhode og en kopp. Prinsippene for innsetting av hofteprotese har i hovedtrekk vært de samme siden 1970-tallet. Pasienten opereres vanligvis med spinalbedøvelse, det vil si at man er følelsesløs fra livet og ned, men ved bevissthet. Operasjonen varer som regel i 1–2 timer. Under operasjonen fjernes lårhalsen med lårbenshodet. I bekkenbenet settes det enten inn en sementert protesekopp som er laget av hardplast, eller en usementert der benet gror fast i protesens metalloverflate. I lårbenet settes det enten inn en sementert stamme eller en usementert stamme som festes ved at benet gror inn i proteseoverflaten. På toppen av stammen settes det et leddhode som så danner et ledd mot plastoverflaten i proteseskålen.
Komplikasjoner
Alle operasjoner innebærer en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved innsetting av hofteproteser. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader. De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet. Det er viktig at du følger anvisningene du får fra personalet på sykehuset.
Etter operasjonen.
Fysioterapi og bevegelse er viktig etter en hofteproteseoperasjon. Det er derfor viktig at du fortsetter med øvelsene du lærte på sykehuset, også når du kommer hjem. Følg treningsopplegget du får av fysioterapeuten. Man "kommer seg" vanligvis forholdsvis raskt etter en hofteproteseoperasjon. En hofteproteseoperasjon er som regel en svært vellykket operasjon som fjerner smertene hos artrosepasienter, og som gjør at man vanligvis kan gå tilbake til normale aktiviteter. Lengden på sykehusoppholdet varierer og avhenger av flere faktorer. Oppholdet kan variere mellom 3 og 10 dager. I perioden etter operasjonen (postoperativ periode) får man opplæring i metoder for å gå i trapper, sette seg og reise seg opp fra en stol, gå inn og ut av bil osv.
ALL INFORMASJON på denne siden er å betrakte som generell informasjon og skal ikke anses som en beskrivelse av den enkelte pasients behandling. Det er opp til hver enkelt lege å vurdere og behandle den enkelte pasient.