Navn: AO Alder: 62år Sivilstatus: Enslig Yrke: Pensjonert gårdbruker AO fikk i 2000 og 2001 operert inn Unique® pasienttilpasset hofteprotese i høyre og venstre hofte. AO tok over gården etter foreldrene sine i 1963 og drev den til 1977 da hans niese tok over. Gården er en av de største i bygda med både kyr og griser, i tillegg til en stor skog å forvalte. Arbeidet på gården var tungt, spesielt før det ble mer automatisering. Traktorene var store og tunge, klutsjen satt høyt oppe, slik at man var nødt til å løfte beinet høyt for så å tråkke ned. For AO utgjorde gårdsarbeidet en tøff belastning for både hofter og rygg da han hadde ansvar for våronn, slåttonn, kalving, melking, slakting, vedlikehold osv. Etter 34 år ønsket han å roe ned litt. Han var sliten og ville nyte jakt, sport og friluftsliv til det fulle. Han elsket å gå milelange turer innover marka og deltok også i turmarsjer. I tillegg likte han å reise på utenlandsturer. Dette fikk han knapt tid til før smertene tok til. De første symptomene viste seg i form av ryggsmerter. Han begynte å gå til kiropraktor i 1998. Etter noen behandlinger kunne han ikke merke noen bedring. Da kiropraktoren spurte litt mer inngående om symptomene, kunne han fortelle at han faktisk hadde litt smerter i lysken. Deretter gikk det ganske fort. Han ble bedt om å kontakte fastlegen sin for å få en henvisning til ortopedisk poliklinikk. Der ble han undersøkt og det ble tatt røntgenbilder. Disse viste at AO hadde nedslitt brusk i begge hoftene. Begge hoftene så ille ut, og det ble anbefalt at han skulle få Unique® pasienttilpassede proteser i begge. Ved sykehuset er det ofte ventetid. Selv om det haste en del for AO, måtte han vente noen måneder. I løpet av disse månedene forverret tilstanden seg betraktelig, og som enslig ble dette ekstra tungt. Han mistet nattesøvnen, og måtte til tider opp om natten for å lindre smertene. Han klarte ikke å gå i trapper. Å kjøre bil ble vanskelig og han hadde store problemer med å ta på seg strømper og sko. Hans aktive livsstil gikk helt tapt pga av smertene, og han ble passiv og deprimert. Ventetiden ble de lengste månedene i hans liv, og han hadde store forventninger da operasjonsdagen kom. Operasjonen gikk problemfritt, og etter en ukes opphold ved sykehuset ble han overført til et rehabiliteringssenter for gjenopptrening. Han var allerede smertefri i den høyre hoften, noe som føltes godt. Etter en måneds opphold, ble han sendt hjem. Nå var tiden inne til å ta ansvar for treningen selv, noe som gikk greit. Ettersom han nå måtte bruke venstre bein å støtte seg på i opptreningsfasen, ble tilstanden og smertene på denne siden raskt forverret. På grunn av ventetiden ved sykehuset tok det ekstra lang tid å vente på neste operasjon. AO ble mer passiv enn noen sinne, og han beveget seg knapt utendørs. Etter 9 lange måneder fikk han endelig sin andre hofteprotese. Også denne gangen gikk operasjonen greitt, og han så frem til å komme seg på beina igjen. Han brukte lenger tid på å trene seg opp igjen denne gangen ettersom han skulle ta i bruk igjen muskler han ikke hadde trent på mange år. Det krever tålmodighet. AO var imidlertid svært tilfreds med å være smertefri og å ha fått tilbake god funksjon i begge hoftene. Etter en knapp måned tok han frem sykkelen, og begynte å sykle over 1 mil hver dag. Han syntes dette var god trening for hoftene og bedre enn å gå. Samme høst dro han på jakt sammen med venner for første gang siden smertene begynte. Det føltes bedre enn noen sinne. Han klarte til og med å gå 4 timers turer i skogen. Smertene hadde til tider vært så voldsomme at han tenkte "kan jeg noensinne bli bra?" Når han nå var smertefri, føltes det som å få et nytt liv. Navn:KB Alder: 32 år Sivilstand: Samboer Yrke: Sosionom KB fikk operert inn Unique® pasienttilpasset hofteprotese første gang i nov. 2002, og i den andre hoften i mai 2003. KB har en sjelden skjelettsykdom som kalles osteopetrose. Benvevet til folk med denne lidelsen er meget hardt. Det porøse, myke benvevet man finner inn i selve beinet (margkanalen) hos friske mennesker er erstattet med kompakt, hardt benvev. Da KB kom til ortoped første gang, hadde han ikke sett pasienter med en slik diagnose tidligere. En standard hofteprotese hadde ikke vært særlig egnet. Til det er alt utstyr for standardisert. KB fikk vite allerede som 11–åring at hun hadde noe som het osteopetrose. Legene visste knapt hva sykdommen gikk ut på. Det eneste de visste var at den var sjelden. Alt fungerte greit til hun fødte sine to barn. Da begynte plagene å melde seg i form av store smerter i hofter og knær. Det ble så ille at hun daglig måtte ta store doser smertestillende medisin. Hun måtte bruke krykker for å kunne gå, og ved lengre turer benyttet hun seg av rullestol. Hun ble mer og mer handikappet. Hun kunne etter hvert ikke stå oppreist og måtte ligge både natt og dag. Smertestillende medisin fikk etter hvert redusert effekt. Det ble hardt både fysisk og psykisk, og hun måtte ha hjelp til det meste. Til slutt ble det så ille at hun ikke klarte å ta seg av barna, og måtte ha daglig avlastning. Det var umåtelig trist for henne å innse at hun ikke klart å være aktivt med i barnas liv. Det å stelle barna, mate dem og leke med dem ble umulig. KB innså at det var på høy tid med en operasjon. Hun var godt informert om at hun ville ha behov for hofteproteser når hun ble voksen, og hadde derfor lest en god del om dette. Ortopeden informerte KB om selve inngrepet og om Unique® protesen, som var det alternativet han anbefalte for henne ettersom den ville bli skreddersydd til hennes hofter. Etter omtrent ett års ventetid var det klart for operasjon av høyre hofte. Inngrepet gikk fint, og KB ble smertefri på høyre side. Etter et opphold på rehabiliteringssenter kom hun hjem. Her ble det så trening på egen hånd. Seks måneder etter den første operasjonen var det klart for operasjon på venstre side. Også denne operasjonen var vellykket, og KB var smertefri i begge hoftene for første gang på mange år. KB følte nå at hun hadde mange muligheter foran seg. Fra å ha vært 100 % ufør følte hun seg nå klar til å gå ut i full jobb. Hun fryder seg over å kunne stå å vaske kopper, stå å skjære brød, gå tur og - sist men ikke minst – leke med barna. Hun klarer seg selv og er ikke lenger avhengig av hjelp fra samboer eller foreldre til de daglige gjøremål. Som ung jente måtte KB trene på fysikalsk institutt med et treningsopplegg spesielt tilrettelagt for hennes sykdom. Hun så på treninga som et ork! Endelig kan hun gjøre mer lystbetonte øvelser og er glad for muligheten til å kunne velge. Hun har fått tilbake et normalt liv! Navn: BØ Alder: 45 år Sivilstatus: Gift Yrke: Forsker BØ fikk operert inn Unique® pasienttilpasset hofteprotese i mai 2001. Som 10–åring kjente BØ de første symptomene på problemer med hofteleddet. Det var starten på flere års ubehageligheter. Til de daglige gjøremålene fungerte BØ helt tilfredsstillende, men det var noe galt med hoftene. I 1996 ble symptomene så fremtredende at det ble vanskelig å gå tur i skog og mark. Han fikk imidlertid til det meste hvis han unnlot å belaste det venstre beinet. BØ måtte hele tiden være forsiktig – selv ved små, enkle bevegelser som det å gå opp en trapp, kjøre bil, gå korte turer mm. Symptomene ble stadig mer fremtredende og noe friluftsliv ble det ikke lenger mulig å få til. Smertene la en demper på BØ's daglige liv, noe som igjen førte til humørsvingninger. Han tok smertestillende medisin, men det hjalp lite og førte til at han ble sløv. Først i 1998 tok BØ kontakt med fastlegen sin vedrørende sin venstre hofte. Han ble så henvist til ortopedisk poliklinikk. Etter utredning og diskusjon med ortoped, kom de til enighet om at det beste alternativet for BØ var en Unique® pasienttilpasset hofteprotese. BØ hadde store forventninger til operasjonen. Endelig skulle han bli kvitt plagene. Han ble informert om selve inngrepet og om rehabiliteringen som han skulle få etterpå. Operasjonen gikk veldig bra, og etter 1 uke ble BØ utskrevet. Han valgte å få gjenopptrening ved et lokalt rehabiliteringssenter. Etter 4 ukers trening var han klar for å komme hjem. BØ er i dag svært tilfreds med sin hofteprotese. Han passer på å trene jevnlig ettersom det var uvant å bruke muskler han ikke har brukt på 30 år grunnet feil geometri i hofteleddet. Noe av det beste er at han igjen kan gå tur i skog og mark uten smerter. Til andre i samme situasjon sier han: "som pasient er man nødt til å være bevisst sin egen situasjon. Still krav!"