 |
|
Det gjennomføres i dag omtrent 6 500 hofteoperasjoner i Norge hvert år. På verdensbasis er det tilsvarende
tallet mange hundre tusen. Skifte av nedslitte hofter og innsetting av et kunstig hofteledd er i dag blitt en vanlig operasjon
som utføres ved de fleste sykehus, og hvor kirurgene har lang erfaring.
For å kunne få en hofteprotese må du først kontakte din fastlege som vil henvise deg videre til en
ortopedisk kirurg ved et av våre sykehus eller spesialklinikker for ortopedi. Ortopeden vil så undersøke
deg for å vurdere hvilken behandling som er nødvendig.
|
 |
Skifte av hoft med innsetting av en hofteprotese er såkalt planlagt behandling. Her vil det være store
forskjeller i ventetid ved de forskjellige sykehusene rundt om i landet. Det vil også være forskjeller mellom
de enkelte sykehus hvilke proteser som brukes.
Selve operasjonen foregår ved at det legges et langsgående snitt gjennom huden og musklene på utsiden av
hoften. De forskjellige kirurgene kan velge noe ulikt med hensyn til hvor de legger snittet og hvor langt dette blir. Tidligere
var det vanlig å benytte snitt på opp til 30 cm. I dag er det mer vanlig med kortere snitt, gjerne 10 – 15 cm, eller
enda mindre.
Under operasjonen kappes den øverste delen av lårbenet av, og benmargen i den øvre delen av det gjenværende
lårbenet vil bli fjernet for å gi plass til og feste for protesestammen. Denne delen av protesen vil fungere som en
forlengelse av det gjenværende lårbenet og erstatte den øverste delen av dette. Øverst på
protesestammen settes det på en kule som skal rotere i den kunstige, hofteskåla. Mellom selve stammen og kula finner
vi det som kalles protesenakken og som skal sikre at benet får riktig posisjon i forhold til bekkenet, og at benet blir like
langt som på den friske siden.
I tillegg vil ortopeden lage en fordypning i bekkenbenet som passer til den kunstige hofteskåla som skal opereres inn.
Når både protesestammen med kule og den kunstige hofteskåla er på plass og ortopeden har kontrollert at
leddet fungerer godt og benlengden er korrekt, er man klar til å sy igjen såret og operasjonen er overstått.
Tidligere var det vanlig at en hofteoperasjon tok flere timer. I dag, og med moderne teknikk, er det vanlig å regne med en total
operasjonstid på 1 – 1 ½ time før det hele er overstått. Deretter er det viktig å begynne å belaste
hofta så snart som mulig. Senest første dag etter operasjonen er det vanlig at pasienten skal opp av senga og begynne å
belaste hofta. Dette skjer i første omgang normalt med en såkalt "prekestol", et stativ på hjul som pasienten kan
støtte seg på. Hele sykehusoppholdet varer normalt 4 – 5 dager fra innleggelse til man blir utskrevet fra sykehuset.
Yngre pasienter som ellers er i god form, vil ofte kunne komme hjem direkte fra sykehuset og gå til gjenopptrening uten opphold
på institusjon. Eldre pasienter med redusert allmenntilstand, og pasienter med større behov for pleie vil kunne bli
overført til en gjenopptreningsinstitusjon.
Generelt er det viktig at pasienten snarest mulig etter operasjonen kommer i gang med gjenopptrening og belaster benet. Dette er
viktig for å gjenvinne mest mulig muskelstyrke og funksjon, men også for at usementerte proteser skal gro godt fast.
Det er normalt at pasienten har en del smerter rett etter hofteoperasjonen. Det vil også gjøre vondt når man
skal opp å gå. Disse smertene vil imidlertid gå over etter hvert og de aller fleste vil etter en viss tid bli
helt smertefrie. De vil også få en helt annen bevegelighet enn de hadde før operasjonen. Derfor regnes hofteoperasjoner
i dag for å være en av de mest effektive behandlingene i helsevesenet. Vi kjenner til tidligere pasienter som i dag
løper, går på ski, sykler, går tur i skog og mark og ellers lever et mest mulig normalt liv – hvilket de
ikke var i stand til før operasjonen.
|
|
 |
 |
|
 |
|
